Før debuten

Den siste tiden har Andreas Munch-selskapet hatt oppmerksomheten rettet mot Munchs tidligste diktning. Ved utgivelsen av den lille boken Til min Fader ifjor, bragte selskapet for lyset de tidligste kjente diktene fra Munchs hånd, skrevet i hans siste skole- og første studietid. Denne samlingen ble aldri offentliggjort i samtiden, og som Munchs bokdebut regnes derfor diktsamlingen Ephemerer, utgitt 8. november 1836. I avisen Den Constitutionelle, intelligenskretsens organ, skrev A. M. Schweigaard en lysende anmeldelse. Ved Ephemerer hadde Munch «deels retferdiggjort, deels forøget de Forhaabninger, som han forhen har vagt». Man skulle med andre ord to at Munch allerede var trådt frem for publikum som dikter.

Mens Til min Fader inneholder relativt umodne og tildels hjelpeløse forsøk, inneholder Ephemerer flere av Munchs beste og kjenteste dikt, som «Vandliljen», «Mit Fødeland» (Hvor i Verden jeg gaaer) og «Barnets første Sorg» (Den lille Lotte). Gapet mellom de to samlingene er åpenbart for enhver leser, men ytterst få dikt er kjent fra den mellomliggende perioden, som må betraktes som formativ for Munchs forfatterskap. I Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling finnes det enkelte diktmanuskripter fra denne tiden, men grundige undersøkelser i tidens avislitteratur har nå avdekket at ikke rent få dikt av Munch faktisk ble publisert før debuten med Ephemerer.

I sine Barndoms- og Ungdoms-Erindringer (1873, s. 190f) forteller Munch selv utførlig om sitt første trykte dikt. «Endnu medens de sidste Forberedelser til den vigtige Prøve [examen artium] stod paa, kom Efterretningerne om Juli-Revolutionen i Paris og vakte almindeligt Røre i vor stille Hovedstad. Denne store Begivenhed greb ogsaa mig dybt; jeg sværmede jo dengang paa Ungdommens Viis for Frihedens taagede Ideal. Især var det mig mærkværdigt, at jeg skulde see den gamle Lafayette, Frihedshelten fra Amerika og fra den franske Revolution i 1789, igjen optræde i vor Tid. Jeg skrev en Ode til ham, som jeg, naturligviis unavngiven, indsendte til Morgenbladet, der dengang kun var et lidet Kvartblad, og hvori mit vistnok særdeles umodne Produkt virkelig blev optaget. Jeg var ikke lidet stolt deraf og kunde ikke blive kjed af den Nydelse at læse mine Vers paa Tryk, skjøndt jeg til samme Tid bævede for, at man skulde opdage Forfatteren. Denne Frygt kunde jeg vel sparet mig, thi Ingen lagde videre Mærke til Digtet eller brød sig om, hvem der havde skrevet det».

På bakgrunn av dette skulle man tro at Munchs første trykte dikt var å finne i Morgenbladet på sensommeren 1830, altså midt i den perioden da Til min Fader ble til. Gjentatte undersøkelser har imidlertid ikke kunnet avdekke diktet i denne årgangen av avisen. I sitt Forfatter-Lexikon nevner også J. B. Halvorsen, med Munchs erindringer som kilde, at oden til Lafayette skal ha stått på trykk i 1830. Men da heller ikke han synes å ha funnet diktet, har han nøyd seg med å skrive at det stod på trykk i «et af Bladene».

Det er derfor en liten nyhet at Andreas Munch-selskapet nå kan bringe for lyset Andreas Munchs første trykte dikt: «La Fayette», som stod på trykk i Morgenbladet den 18. juni 1834. Det var nemlig ikke Julirevolusjonen som var foranledningen for Munchs første fremtreden som dikter – det var Lafayettes død fire år senere! Da han skrev sine erindringer, hadde Munch åpenbart selv forvekslet de to anledningene. I Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling (MS fol 1560 B1) ligger dessuten Munchs manuskript i diktet, tydelig datert 1834.

Nytelsen ved å lese sine egne dikt på trykk gav åpenbart mersmak. Og neste gang Munch sendte et dikt til Morgenbladet, var han blitt sikrere på sitt eget talent. Munchs minnedikt over «Skuespiller Carl Winsløw», som også er gjengitt i Digte og Fortællinger, ældre og nyere (1855), stod på trykk i Morgenbladet 29. oktober 1834, og er signert med det utvetydige A. M. Siden fulgte flere dikt under samme signatur i avisen:

A. M.: «Carlsdagen» (til Carl Johan), i Morgenbladet 30. januar 1835. Ikke senere opptrykt.
A. M.: «Frøken Hanna Hegermann» (minnedikt over Didrik Hegermanns datter), i Morgenbladet 14.2.1835. Ikke senere opptrykt.
A. M.: «F. U. Arneberg» (minnedikt), i Morgenbladet 23.7.1835. Opptrykt i Mindedigte (1877).
A. M.: «Parabel at læses af Oehlenschlægers Forhaanere», i Morgenbladet 29.8.1835. Ikke senere opptrykt.
A. M.: «Juleaften 1835», i Morgenbladet 24.12.1835. Opptrykt i Ephemerer (1836). 

I katalogen over Jonas Skougaards bibliotek (1973, bd. IV, s. 217) finnes et diktmanuskript av Munch, et minnedikt over Peter Erasmus Müller, vedlagt et brev til redaktøren av Kjøbenhavnsposten, A. P. Liunge, datert 21.9.1834. Det ser således ut til at Munch forsøkte å sette sine dikt på trykk også i Danmark alleredei 1834. Det har ennå ikke vært mulig å undersøke saken nærmere, og det er derfor uavklart om og når diktet eventuelt kom på trykk.

Under kongebesøket i 1835 arrangerte Studentersamfundet et fakkeltog til ære for kongen og dronningen. Det falt i den unge dikteren Andreas Munchs lod å skrive en sang for anledningen. Denne sangen er gjengitt i en beretning fra fakkeltoget i Morgenbladet 6. oktober 1835, men ble også utgitt som leilighetstrykk for deltagerne: Sang til Deres Majestæter Kongen og Dronningen ved Studenternes Fakkeltog den 4de October 1835. Christiania. Trykt i det Lundhske Bogtrykkeri af C. L. Roshauw. Dette leilighetstrykket må regnes som Munchs første separat trykte arbeid.

Ut året 1835 utgav Munch sine dikt i Morgenbladet. Den 1. februar 1836 utkom imidlertid første nummer av Intelligenskretsens egen avis Den Constitutionelle, og det ble nå naturlig for Munch å sende sine dikt hit for offentliggjøring. Det første stod på trykk i et supplement til avsien for den 15. mars 1836, med tittelen «Det nye Norge». For første gang signerte Munch med fullt navn: «A. Munch». Diktet ble senere på året opptrykt i Ephemerer.

I beretningen fra 17. mai-feiringen 1836 trykte Den Constitutionelle den 18. mai en anonym prolog fremsagt på teateret. I neste nummer er prologen, som «fremsagdes i Theateret om Aftenen af Hr. Skuespiller Jürgensen» og var forfattet «af Hr. Student A. Munch i Christiania», trykt på nytt på grunn av unøyaktigheter i gjengivelsen dagen før. Prologen ble også gjengitt i Morgenbladet 19. mai, og er siden trykt i Digte og Fortællinger, ældre og nyere (1855) med tittelen «Syttende Mai».

Det siste dikt Munch selv satte på trykk i Den Constitutionelle før bokdebuten var «Jernmasken (Hermed et Staalstik)», den 10. juli 1836. Diktet ble opptrykt i Ephemerer (1836), og tittelen skulle tyde på at stålstikket som ledsager det i boken, trykt i Karlsruhe, forelå ferdig allerede i juli.

Med dette har vi altså en oversikt over Munchs trykte dikt før utgivelsen av debutsamlingen den 8. november 1836. Munchs aller første publiserte dikt er «La Fayette» fra 1834, og det første han satt sine initialer under var «Skuespiller Carl Winsløw» senere samme år. Munchs første separat trykte arbeid var et leilighetstrykk til kongebesøket i oktober 1835, og hans første dikt under fullt navn var «Det nye Norge» i mars 1836.

Utover poesien har Munch også utgitt en novelle før eller rudt tiden for debuten med Ephemerer. I bladet Bien for 1836 finnes fortellingen «Det hollandske Huus, en Barndomserindring. Original Fortælling». Fortellingen tar utgangspunkt i Munch-familiens hus i Christiansand og dets historie.

Ernst Bjerke

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar